Dørterskler i tre er blant de mest utsatte stedene i hele boligen. Hver gang noen går over dem, følger det med sand, fukt og småstein, og dette gjentar seg mange ganger daglig. Over tid gjør denne belastningen at treverket blir matt, grått eller til og med litt ru, selv om resten av gulvet fortsatt ser pent ut. Nettopp fordi terskelen er så liten, blir den lett glemt når resten av boligen rengjøres, og slitasjen får bygge seg opp uten at noen legger merke til det.
Den enkleste måten å holde terskelen ren på er å tørke den av med en fuktig klut med jevne mellomrom, gjerne samtidig som man vasker gulvet ellers. En myk børste kan brukes til å løsne fastsittende smuss i sprekker og kanter, uten at man trenger å skrubbe hardt eller bruke sterke midler på det utsatte treverket.
Når terskelen trenger mer enn en klut
Har terskelen blitt virkelig grå og slitt, kan en lett pussing med fint sandpapir friske opp overflaten før man eventuelt behandler den på nytt. Fjern alltid støv grundig etterpå, slik at ny behandling fester seg jevnt uten klumper. Arbeid alltid med treverkets fiberretning, aldri på tvers, for å unngå riper som blir stående synlige.
En matte rett innenfor og utenfor døren fanger opp mye av det som ellers ville slitt på terskelen daglig. Rist matten jevnlig, slik at den ikke selv blir en kilde til at sand og grus gnisser mot treverket hver gang noen tråkker over den på vei inn eller ut.
Med litt jevnlig stell holder en dørterskel i tre seg pen mye lenger enn om den bare overlates til seg selv. Det tar sjelden mer enn noen minutter innimellom, men gjør en tydelig forskjell for hvor slitt inngangspartiet ser ut etter noen år med daglig bruk. Et inngangsparti som virker gjennomtenkt og velstelt, setter dessuten tonen for resten av boligen allerede idet man trer inn.
