Et fåreskinn er populært som teppe eller sittepute nettopp fordi det er mykt, varmt og innbydende å ta på. Samtidig er både ullen og skinnbunnen under sårbare for feil behandling, og en vask som passer vanlige tekstiler kan lett ødelegge både struktur og utseende på skinnet. Et skinn som er behandlet riktig fra starten av, beholder både glansen og den myke følelsen mye lenger enn man skulle tro.
Til daglig holder det å riste fåreskinnet godt utendørs, slik at løst støv og hår faller av. En myk børste, gjerne beregnet på ull, kan brukes til å løsne smuss som sitter dypere i fibrene uten å dra hardt i dem. Børst alltid i ullens naturlige retning, aldri mot den, for å unngå at fibrene filter seg.
Når skinnet trenger en grundigere omgang
Blir fåreskinnet skittent eller flekket, bør man alltid teste ethvert middel på et lite og skjult sted først, siden skinn og ull reagerer forskjellig fra vanlige tekstiler. Bruk kun lunkent vann og arbeid forsiktig inn i ullen med hendene, uten å vri eller gni hardt, da det kan skade skinnbunnen som holder fibrene sammen.
Etter vask skal fåreskinnet tørke flatt, gjerne på et håndkle, og aldri henge tungt i en klype eller ligge nær direkte varme. Rask oppvarming kan gjøre skinnet stivt og sprøtt, mens en langsom tørk i romtemperatur bevarer både mykheten og formen på skinnet best mulig. Snu skinnet et par ganger mens det tørker, slik at luften når begge sider jevnt og ullen ikke klumper seg sammen mot underlaget.
Når fåreskinnet er helt tørt, kan man børste gjennom ullen på nytt for å løse opp fibrene og gjenopprette den luftige følelsen. Med skånsom og jevnlig behandling holder et fåreskinn seg mykt og innbydende i mange år, i stedet for å bli stivt og matt etter bare noen få vasker. Oppbevares det tørt og luftig mellom hver bruk, unngår man dessuten at det utvikler en kjedelig lukt over tid.
